Å være menneske er som et gjestgiveri.
Hver morgen kommer en ny gjest.

En glede, en depresjon, en uro,
et glimt av innsikt kommer
som en uventet gjest.

Ta imot dem alle og ønsk dem velkommen!
Selv om de bringer med seg bekymringer
som snur huset ditt på hodet.

Møt likevel hver eneste gjest med respekt.
Kanskje rydder han plass i deg
for en uventet ekstase.

Den mørke tanken, skammen, bitterheten –
møt dem med et smil ved døren
og inviter dem inn.

Vær takknemlig for hver og en som kommer.
For hver av dem er sendt
som en veiviser fra det ukjente.

Rumi (1207–1273), filosof og dikter.

Noen ganger trenger livet ikke et svar,
men et sted.

Et sted der ingenting forventes.
Der stillheten får rom,
og dagene kan gå litt langsommere.

I hagen min står gjestestua,
mellom trærne og stillheten.

Et sted som finnes,
og som derfor også kan deles.

For den som ønsker å trekke seg tilbake en stund,
søker ro
eller ganske enkelt trenger å trekke pusten.

Et gjestgiveri,
for den som er på vei
og vil bli en liten stund.

Velkommen.